Japansk filosofi


Japan

Japan består av ikke mindre enn 6852 øyer. Men de fire største, Honshu, Hokkaidō, Kyushu og Shikoku, utgjør 97 % av landmassen. Japan har 127 millioner innbyggere og er verdens 10. største land. Det er verdens tredje største økonomi i BNP, den fjerde største eksportøren og den fjerde største importøren.


japanese-life3

 

Klimaet varierer svært fra nord til sør, og japanerne bruker minst tre ulike tegnsett når de skriver, og de nyter full religionsfrihet.

 

Det har bodd mennesker i det vi nå kaller Japan i godt over 30.000 år. Etniske grupper har kommet og gått, og shogunater og keisere har avløst hverandre, og landet har vunnet og tapt mange kriger.

 

Det er naturligvis ikke enkelt å oppsummere dette store mangfoldet. Men vi kan si noe om japansk kokekunst (selv om dette selvsagt varierer mellom prefekturer, byer og landsbyer), og om de knivene som brukes i denne matlagingen.

 

 

Japansk matfilosofi

 

Det japanske kjøkkenet følger årstidene og bruker den fisken, det kjøttet og de grønnsakene som er tilgjengelig. Rettene varierer fra sted til sted, men felles for all japansk matlaging er den høye kvaliteten og den store omsorgen som utvises i tillaging og servering. Det dreier seg om prosessen og detaljene. Du kan for eksempel se på sushi som bare "fisk og ris", slik vi fra Vesten ofte gjør. Men for japanerne er sushi resultatet av hundre nøye utførte trinn som alle er like viktige for sluttproduktet.

 

Det tar ti år å bli en ekte sushi-kokk. Det første året lærer man å lage risen, de neste fem å tilberede fisken. Deretter følger tre år med å lage ruller, og det tiende året får man endelig lage nigri, fisk og ris sammen. Det er ikke før du har laget mat gjennom alle de fire årstidene ti ganger, at du kan begynne å forstå hva det japanske kjøkkenet virkelig er. Det er derfor japanske kokker er så stolte over yrket sitt, og arbeidet deres er så verdsatt.

 

Gjestfriheten i japanske restauranter er helt spesiell. Begrepene sasshi (omtrent: evnen til å oppfatte hva andre tenker) og omoiyari(empati) er sentrale. Bak disken holder kokken nøye øye med deg for å se hva du spiser, hvordan du spiser, hva du drikker og hva du snakker om. Dette gjør han så diskret at du ikke legger merke til det. Det du legger merke til, er den utmerkede servicen og hvordan ønskene dine synes å bli oppfylt allerede før du har rukket å uttale dem.

 

Knivmakingens filosofi

 

Sasshi og omoiyari er svært viktige for Mester Hideaki også. Han liker å møte kundene sine, å finne ut hvordan de arbeider og hva slags mat de lager. På den måten vil han kunne lage en kniv som er spesielt tilpasset hver enkelt kunde, fra valg av stål til den siste finpussen.

 

Å lage en tradisjonell japansk kniv er en prosess der alle deler er like viktige, akkurat som i matlagingen. Det tar tid å lage en kniv, tid som vi ofte synes vi ikke har i det moderne samfunnet. Men når en sann mester gjør noe, tar han seg tid til å gjøre det riktig, og han vil ikke ofre kvaliteten for å spare tid. Derfor er knivene hans laget for å vare, og en Sakai-kniv vil aldri bli en del av den moderne bruk-og-kast-kulturen.

 

Vi tilbyr ikke bare et førsteklasses kjøkkenredskap, vi tilbyr et lite stykke japansk historie og respekt for tiden og tradisjonene.